Fødsel: test-side

Fra Wikimedica
Gå til: navigasjon, søk

Normal fødsel

Fysiologi

Fødselsprosessen er delt inn i tre steg: 1) Dilatasjonssteget, 2) utsøtningssteget og 3) det placentale steget. Tiden mellom stegene er gjerne kortere for flergangsfødende. I ukene før fødselen vil den gravide kunne merke begynnende rier. Etter hvert som fødselen utvikler seg vil riene bli gradvis sterkere og komme med kortere intervaller.

Steg 1, dilatasjonssteget,er første del av fødselen. Den begynner med uflod (”vannet som går”) som gjerne er blandet med litt blod. Riene kommer med 5 til 15 minutters mellomrom. Presset mot øvre abdomen vil avta noe, mens presset mot pelvis vil øke. Hos førstegangsfødende tar dette vanligvis 10-12 timer og ca. 8 timer hos flergangsfødende. Tidene er svært variable.

Steg 2, utstøtningssteget,er når cervix er fullstendig dilatert og barnets hode er på vei ned i fødselskanalen. Smertene blir større og det blir tettere mellom riene, ca. 2-3 minutter. Moren er preget av diaforese (svette), takykardi og takypné. Moren får pressfølelse og ikke uvanlig er også følelsen av å måtte på toalettet for å defekere. Steget avsluttes når barnet er født. Dette tar 60 til 90 minutter hos den førstegangsfødende og rundt 30 minutter hos den flergangsfødende. Tidene er svært variable.

Steg 3, det placentale steget,kommer direkte etter fødselen og varer i 5 til 60 minutter. Steget avsluttes ved at placenta blir utstøtt.


Tegn på at fødselen er umiddelbart forestående

Følgende er tegn på at fødselen er umiddelbart forestående og ambulanseutøveren bør forberede seg på å fullføre fødselen på stedet. Skulle det være tegn på komplikasjoner kan akutt transport til sykehus være indisert.

  • Kontraksjonene på riene varer i 45-60 sekunder med 2-3minutters intervaller. Kontraksjonene måles på starten av den første kontraksjonen t.o.m. starten av den neste
  • Moren har sterkt presstrang og/eller behov for å defekere
  • Det kommer en mengde blod
  • Barnets hode kommer til syne
  • Moren tror barnet kommer


Forberedelse til fødsel

Fødselen bør foregå på et skjermet sted som er rent og har god varme. Moren bør ligge på ryggen med knærne bøyd og spredt fra hverandre – med mindre moren har en annen preferanse. Kladder eller annet godt absorberende materiale bør legges ut. Moren bør venekanyleres med en grov venekanyle i beredskap for volumbehandling. Oksygenutstyr bør også gjøres klart i beredskap.


Moren bør instrueres å presse mens kontraksjonene pågår og hvile imellom dem. Dette for å bevare energi. Noen ganger finner moren det vanskelig å ikke presse mellom rienes kontraksjoner. Da bør moren oppfordres til å puste dypt med åpen munn som fører til nedsatt presskraft og dermed hvile.

Fødeutstyr
  • Kirurgisk saks
  • Arterieklemmer eller andre former for klemmer til bruk ved avnavling
  • Håndklær og/eller kladder
  • 10x10cm kompresser
  • Cellestoff
  • Jordmorsug
  • Spedbarnsteppe og lue
  • Pose for transport av placenta
  • Neonatal resuscitasjonsutstyr
  • IV utstyr for neonatale


Fødselen

I de fleste tilfeller assisterer ambulanseutøverne kun den naturlige prosessen. Oppgavene er først og fremst å være observant på mulige komplikasjoner og håndtere barnet rett etter fødselen. Videre følger trinnvis hvordan en kan assistere ved fødsel.

  1. Når barnets hode dukker opp legges det et forsiktig motpress mot barnets hode for å forhindre en eksplosiv utdrivelse av hodet. Eksplosiv utdrivelse av hodet kan føre til rivning av perineum. Hvis fosterhinnen fortsatt er intakt må det stikkes hull på den for å tømme den for fostervæske.
  2. Når hodet er helt ute må halsen inspiseres i tilfelle navlestrengen er slynget rundt den. Dersom dette er tilfelle må navlestrengen forsiktig føres over barnets hodet for å frigjøre barnets hals.
  3. Bruk jordmorsuget for å rengjøre barnets munn og nese. Gjør dette før neste kontraksjon som fører skuldrene og brystet frem. Fødselskanalen forhindrer ekspansjon av barnets toraks. Hvis barnets munnhule og nese rengjøres før toraks frigjøres fra fødselskanalen synker sannsynligheten for aspirasjon ved første åndedrag – som vanligvis kommer så snart toraks er frigjort.
  4. Støtt hodet når det roterer lateralt. Barnet vil rotere lateralt for å skape passasje for skuldrene gjennom åpningen.
  5. Med forsiktig trykk må barnets hode presses nedover slik at øvre skulder kan komme ut av passasjen. Deretter må hodet presses oppover for å få ut nedre skulder. Resten av fødselen bør gå vesentlig lettere.
  6. Når barnet er ute må det holdes stødig og forsiktig. Obs! Barnet er svært glatt. Barnet må initialt holdes i høyde med vagina for å unngå unødig lekkasje av blod fra navlestrengen.
  7. Tørk rundt barnets luftveier med kompresser og gjenta suging av barnets munn og nese.
  8. Tørk barnet og pakk det inn for å forhindre varmetapet. Spesielt hodet må pakkes inn.
  9. Dokumenter barnets kjønn og klokkeslett for fødselen.


Utdriving av placenta

Placenta kommer vanligvis innen 20 minutter etter fødsel. Det er ikke nødvendig å forsinke transport i påvente av denne. Utdrivningen er karakterisert av mindre kontraksjoner og en mindre vaginal blødning. Moren bør oppfordres til å presse under kontraksjonene. Placenta må holdes forsiktig med begge hender. Det hender at den må vries noe for å få total utdrivelse. Placenta pakkes i en pose og taes med til mottagende sykehus.

Videre bør perineum vurderes for revner og mulig blødning. I tilfelle plasseres kompresser med forsiktig press mot perineum. Moren må overvåkes for symptomer på hypovolemi og sjokk.


Fødselskomplikasjoner

Risikofaktorer

Følgende faktorer er forbundet med høyere risiko for fødselskomplikasjoner:

  • Svært lav eller høy alder på moren
  • Ingen fødselsforberedelser under svangerskapet
  • Bruk av alkohol, tobakk eller andre rusmidler under svangerskapet
  • Kroniske sykdommer hos moren, for eksempel diabetes eller hypertensjon
  • Obstetrisk historikk som for eksempel spontanabort, X.U., flerlinger, keisersnitt, tidligere premature barn eller barn med funksjonshemminger
  • Svangerskapskomplikasjoner som for eksempel pre/-eklampsi, forløsning av placenta eller vaginal blødning
  • Kjente problemer hos fosteret

Cephalopelvisk disproporsjon

Dette er en tilstand hvor fosterets hode er større enn hva morens fødselskanal kan håndtere. I dette tilfellet må fødsel foregå ved keisersnitt. Fra begynnelsen av fødselens første fase og frem til keisersnitt er gjennomført er det fare for uterin ruptur og deformasjon av fosteret.

Tiltak Rask transport til sykehus med kirurgisk fasilitet og beredskap for hypovolemisk sjokk hos moren.

Setefødsel

Setefødsel er når barnets hode kommer ut til slutt. Dette skjer i 3-4% av alle fødsler som er ved termin, men er vanligere i fødsler før 32. uke og fødsler med flerlinger. Det finnes tre former for setefødsel:

  • Front- eller ryggfødsel – hvor rumpa kommer først og bena er ekstendert opp mot hode (ca. 60%)
  • Komplett setefødsel – hvor rumpa kommer først, men knærne er i fleksjon (barnet sitter nesten med bena i kors, ca. 5%).
  • Innkomplett setefødsel – hvor ett av bena kommer først og det andre benet er flektert (ca. 30%)

Setefødsel bør fortrinnsvis foregå på sykehus med kapasitet for keisersnitt. Dersom fødselen allikevel er umiddelbart forestående bør følgende gjøres:

  1. Forebered moren på fødsel som beskrevet tidligere.
  2. Hold beredskap for hypovolemisk behandling, moren bør venekanyleres med en grov venekanyle.
  3. Tillat barnet å bli født spontant frem til presentasjon av navlen. Hvis enda ikke skjedd, bør bena bli forsøkt frigjort fra fødselskanalen.
  4. Når barnets ben er frigjort må hele kroppen støttes opp.
  5. Når navlen og navlestrengen er synlig bør 10-15cm av den trekkes ut av fødselskanalen for å unngå unødig strekking slik at den ikke revner.
  6. Barnet må deretter forsiktig dreies slik at en skuldrene er i en anterior-posterior posisjon i forhold til moren. Dette er for å tillate skuldrene å passere fødselskanalen.
  7. Hev barnet forsiktig for å tillate frigjøring av den posteriore skulderen.
  8. Senk barnet forsiktig for å tillate frigjøring av den anteriore skulderen.
  9. Sørg for at barnets hode/abdomen er dreiet vekk fra morens symfyse.
  10. Fødselen av hodet bør komme uten vanskeligheter. Vær forsiktig med manipuleringen av barnets hode og nakke.

Hvis barnets hode ikke blir umiddelbart levert må akutte tiltak iverksettes for å hindre kvelning. En flat hånd må føres inn i vagina med håndflaten over barnets ansikt. Peke og langfingrene må spres for å lage en V-form. Barnets nese skal ligge i midten av denne V-formen. Dette er en metode for å spre vaginaveggen og forsøksvis skape frie luftveier for barnet. Hvis hodet ikke blir levert innen 3 minutter må akutt transport til sykehus besørges. Hånden og V-formen må holdes kontinuerlig.

Skulderdystosi

Tilstanden forekommer når barnets hode blir født, men resten ikke klarer å passere fordi skuldrene blokkerer. Komplikasjoner kan være hypoksi hos barnet på grunn av kompresjon fra navlestrengen og claviculafraktur.

  1. Legg moren på venstre side med knærne mot brystet (nesten fosterstilling). Dette øker diameteren av pelvis.
  2. Forsøk å føre barnets hode dorsalt for moren – dette for å føre barnets skulder under symfysen på anteriorsiden. Unngå unødig kraft og manipulering.
  3. Etter frigjøring av den første skulderen, roter barnet noe for å frigjøre den andre skulderen. Den bør komme nesten motstandsløst.
  4. Forsett deretter med normal forløsning av barnet.

Skulderpresentasjon

Skulderen først ut ved fødselen er svært sjelden og skjer i kun 0.3% av fødslene. Derimot skjer dette i oppimot 10 % av barn nummer to i tvilling eller flerlingfødsler. Naturlig fødsel med skulderen eller armen først er ikke mulig. Når en hånd, arm eller skulder kommer til syne først under en fødsel må akutt transport til sykehus med kapasitet for keisersnitt besørges. Alle mulige tiltak for stabilisering og resuscitering av moren må foregå underveis til sykehus.

Presentasjon av navlestrengen før barnet

Navlestrengen kan komme til syne før barnet. Dette er forbundet med kompresjon av navlestrengen som fører til asfyksi. En prolaps (fremfall) av navlestrengen skjer i ca. én av to hundre fødsler. Håndteringen innebærer å forsøke utsettelse av fødselen og umiddelbar transport til sykehus for keisersnitt.

  1. Leire moren i en posisjon med hoftene elevert, for eksempel sjokkleie. Dette kan avlaste kompresjonen mot navlestrengen.
  2. Administrer O2
  3. Forsøk å la moren puste med dypt med åpen munn under rienes kontraksjon for å dempe kontraksjonskraften.
  4. Hvis mulig, legg sterile kompresser over vagina og den fremtredene navlestrengen for å hindre varmetap for å forebygge mot arteriespasme i navlestrengen.
  5. Hvis barnet kommer til syne i fødselskanalen, gi et forsiktig mottrykk og om mulig hev barnet. Begge deler for å minimere presset mot navlestrengen.
  6. Navlestrengen kan trekke seg tilbake spontant, men ambulanseutøveren skal ikke forsøke å manipulere frem en tilbaketrekning.
  7. Press og elevasjon av barnet i fødselskanalen skal holdes helt til utførsel av keisersnitt er mulig.

Prematur fødsel

  • Prematur fødsel er når barnet er født før 37. uke eller barnet veier mindre enn 2.5kg ved fødsel. Dette skjer i 6-9% av alle fødsler. Håndtering er:
  • Forebygging av hypotermi. Premature er ekstra utsatt for hypotermi på grunn av stor kroppsoverflate i forhold til vekten. Tørk og pakk inn barnet og plasser det på morens mage.
  • God overvåking av respirasjonen og hyppig suging av barnets munn og nese.
  • Overvåking av navlestrengen for mulig blødning.
  • Beskytt barnet mot kontaminasjon. Benytt hansker og maske, samt reduser familiemedlemmenes kontakt med barnet.

Flerlinger

Tvillinger forekommer i ca. én av hundre svangerskap, mens trillinger i én av åtte tusen. Fødsel av flerlinger er oftere forbundet med prematur fødsel (opptil 50%) og har oftere fødselskomplikasjoner. Flerlingfødsler bør normalt håndteres som premature barn. Vær oppmerksom på at postpartum blødning hos moren kan være alvorligere ved flerlingfødsler.

Fødsel av første barner tilsvarende som normale fødsler. Navlestrengen bør kuttes, tørkes og pakkes før neste barn mottas.

Fødsel av andre barnkan begynne allerede 5-10 minutter etter første barn. Ofte tar fødselen 30-45min. og transport til sykehus i denne perioden bør vurderes. Vanligvis fødes begge barn før forløsningen av placenta.

Rask fødsel

En rask fødsel er karakterisert av fødsel innen tre timer etter start. Dette skjer vanligvis hos flergangsfødende kvinner. Sannsynligheten for komplikasjoner er større spesielt for eksplosiv utdrivelse av hodet med ruptur av perineum som resultat. Overvåk moren spesielt for symptomer og tegn på hypovolemi. Barnet har sannsynligvis lav fødselsvekt og bør håndteres som et prematurt barn.

Lungeemboli

Lungeemboli er den hyppigste årsaken til død hos moren før, under og etter fødsel. Embolien kommer vanligvis fra den venøse sirkulasjonen i pelvis. Pasienten bør håndteres som andre lungeembolipasienter. Se dette.


Håndtering av nyfødte

Etter at barnet er tørket og pakket inn for å bevare varmen, må barnet leires i en posisjon som sikrer luftveiene. Dette gjøres enten ved å legge barnet på siden eller ved å ”padde” under barnets skuldre og rygg. Videre suging av luftveiene og/eller taktil stimulering for å fremprovosere respirasjon gjøres etter behov. Hvis det ikke er behov for videre resuscitering bør barnets Apgar Score vurderes ved 1. og 5. minutt etter fødselen.

Kutting av navlestrengen Etter at barnet initialt er håndtert og vitalia er sikret kan navlestrengen kuttes. Følgende trinn bør følges.

  1. Bruk arterieklemmene eller tilsvarende til å klemme av navlestrengen 10-15cm unna barnet. Navlestrengen skal ikke melkes på forhånd.
  2. Kutt eller klipp mellom klemmene.
  3. Vurder de avkuttete endene for blødning. Dersom enden som er tilknyttet barnet blør skal ny avklemming gjøres proksimalt for den første klemmen. Den første klemmen # skal ikke fjernes. Se etter fortsatt blødning.
  4. Håndter navlestrengen forsiktig, den rives lett.

Fysiologiske endringer rett etter fødselen

Rett etter fødselen gjør barn tre endringer som er sentrale for overlevelse. 1) Tømming av væske fra luftveiene og oppstart av egenrespirasjon, 2) endring i sitt sirkulatoriske mønster og 3) vedlikehold av kroppstemperatur.

Ved vaginal fødsel trykkes toraks sammen som tømmer lungene for væske. Ved frigjøring fra vagina, ekspanderer lungene og trekker inn luft. Når den placentale sirkulasjonen opphører må barnets sirkulasjonssystem endre mønster for å fasilitere oksygenopptak fra lungene. På grunn av barnets store kroppsoverflate i forhold til vekten, dårlig isolasjon i vevet, umodne temperaturreguleringsmekanismer og fuktige hud er de spesielt utsatt for hypotermi.

Vurdering og håndtering av nyfødte

Som grunnregel bør følgende tiltak gjøres i prioritert rekkefølge: 1) Forebygging av varmetap ved tørking og pakking, 2) frigjøring av luftveiene ved å suging av munn og nese og leiring på siden (evt. ”padding”), 3) taktil stimulering (evt. initiell bag-/maskeventilering) og 4) til slutt en videre evaluering av barnets tilstand.


1) forebygging av hypotermi

Selv friske barn som er født til termin har begrensete varmekonserveringsmekanismer. Barnet er fuktig, nakent, og med lite isolasjon i vevet. Barnet må tørkes og pakkes inn i tørre tepper. Spesielt hodet må dekkes. Barnet kan gjerne legges inntil morens kropp for varme. Sørg for å ha høy temperatur der hvor det arbeides og inne i ambulansen.
Tørking av barnet gir også taktil stimulering som kan initiere og vedlikeholde barnets respirasjon.


2) Sikring av luftveier

Først må barnet legges i en anatomisk korrekt stilling. Siden barnets hode, relativt til kroppen, er veldig stort – må et teppe legges under barnets skuldre og rygg for å heve det 1.5-3cm. Da vil kroppen med hode være i en anatomisk korrekt stilling som gir luftrøret maksimal innvendig diameter. Denne stillingen kan være både på ryggen og på siden.
Deretter må barnets munn og nese suges. Begynn med å suge munnen og deretter nesen. Når nesen suges kan barnet foreta et dypt innpust, hvis munnen ikke er renset er det fare for aspirasjon. Hver omgang med suget bør ikke vare mer enn 5 sekunder for å unngå hypoksi. OBS! Suging av bakre farynks kan gi vagusstimulering som gir bradykardi – dette må unngås. Det kan virke rart at suging av barnets munn og nese prioriteres sekundært til forebygging av hypotermi, men ikke glem at barnet allerede har vært sugd én gang – i løpet av fødselen mens hodet var ute, men toraks fortsatt var komprimert i fødselskanalen.
Avføring i fostervannet kalles mekoniumog skjer i ca. 12% av alle fødsler. Aspirasjon av mekonium er forbundet med større fare for hypoksi, pneumoni, pneumotoraks, m.m. God suging av luftveiene, respiratorisk overvåking og beredskap for resuscitering er viktig dersom det blir funnet avføring av barnet i løpet av fødselen. Enkelte lærebøker anbefaler intubering og suging av barnets nedre luftveier.


3) Taktil stimulering, eventuelt initiell bag-/maskeventilering

Hvis tørking og suging av barnet ikke har initiert egenrespirasjon, må barnet stimuleres taktilt. Dette gjøres ved å massere det på ryggen eller å klype under fotbladet. Skulle dette ikke starte egenrespirasjonen i løpet av 5-10 sekunder må bag-/maskeventilering startes med ca. 40-60 ventileringer per minutt.


4) Videre evaluering av barnets tilstand

Tiltakene 1, 2 og 3 er nødvendige hos alle nyfødte. Videre tiltak må være basert på en vurdering av barnets respirasjon, pulsfrekvens og hudfarge. Benytt følgende handlingsplan:
  1. Vurder barnets luftveis og respirasjonskvalitet.
    1. Dersom respirasjonen er adekvat – fortsett til neste punkt.
    2. Respirasjon er inadekvat – Sug luftveiene, leire barnet korrekt, vurder: O2, svelgtube, bag-/maskeventilering og/eller intubasjon.
  2. Vurder pulsfrekvens
    1. Dersom >100, overvåk mor og barn og transporter til sykehus.
    2. Dersom <100, ventiler med bag-/maske.
    3. Dersom <60, start resuscitering etter vanlige prosedyrer (ventilasjoner, kompresjoner, m.m.)
Vurdering av puls kan gjøres ved palpering ved roten av navlestrengen eller på overarmens mediale side. Eventuelt kan barnet auskulteres for hjertelyder. Perifer cyanose er vanlig hos nyfødte og er ikke et tegn på hypoksi. Derimot er cyanose på sentrale deler av kroppen et tegn på hypoksi.


Apgar Scorebrukes til å vurdere en nyfødts tilstand. Bemerk at bruken av Apgar Score ikke skal forsinke vurdering av behovet for, eller iverksettelse av, resuscitering. En Apgar Score på 10 indikerer at den nyfødte er i best mulig tilstand. 7 til 9 indikerer at den nyfødte er noe redusert, men nesten normal. En score på 6 eller lavere indikerer vanligvis at den nyfødte krever en eller annen form for resuscitering. De fleste neonatale har en Apgar Score på 8 til 10, ett minutt etter fødselen.

0 1 2
Appearance Cyanotisk, blek Rosa kropp, cyanotiske ekstremiteter Helt rosa
Pulse Fraværende > 100 /min < 100 /min
Grimace Ingen respons Grimaser Hosting, nysing, gråt
Activity Slapp Noe muskeltonus Aktive bevegelser
Respiration Fraværende Sakte, uregelmessig God, gråtende


Neonatal resuscitering

Resuscitering bør foregå trinnvis i prioritert rekkefølge, med behovvurdering før neste trinn iverksettes.

  1. Frie luftveier, suging, taktil stimulering
  2. Oksygen
  3. bag-/maskeventilering
  4. brystkompresjoner
  5. Intubasjon
  6. Medikamentell behandling

Under neonatal resuscitering administreres medikamenter vanligvis gjennom tuben eller en venøs tilgang gjennom navlestrengen. Ordinær venekanylering eller intraossøs er ikke så vanlig siden sentral tilgang gjennom navlestrengen er enklere. Mer om resuscitering under eget læringsmål om dette.


Spesielle tilstander

Apné Dersom en nyfødt har pustepauser på >20 sekunder kalles det for apné. Årsaken kan være hypoksi, hypotermi, moren har benyttet anestetiske/narkotiske substanser før fødsel, muskelsvakheter, metabolske tilstander, m.m. Behandles som tidligere beskrevet.

Pustebesvær og cyanose Følgende er risikofaktorer for inadekvat respirasjon hos nyfødte: Premature, lav fødselsvekt (>1.200gr), hjerte- og lungesyke, CNS-sykdommer, slim i luftveiene, spontan pneumotoraks, aspirasjon (spesielt barnets egen avføring / mekonium), umodne lunger, pneumoni, sjokk, sepsis og metabolsk acidose. Behandles som tidligere beskrevet.

Bradykardi og hjertestans Barnet er bradykard dersom hjertefrekvensen er <100 og er vanligvis et resultat av hypoksi. Også økt intrakranielt trykk eller acidose kan føre til bradykardi. Asystole eller andre pulsløse tilstander er uvanlig hos nyfødte. Dersom dette skulle skje, er hypoksi den mest sannsynlige årsaken. Resuscitering er beskrevet under læringsmålet om A-HLR.

Hypovolemi Hypovolemi kan være et resultat av dehydrering, blødning, traume eller sepsis. Symptomer kan være blekhet, takykardi, svak/bløt perifer puls og treg kapillærfylning. Rask håndtering av tilstanden kan forhindre hypotensjon (dekompensert sjokk). Tiltak er generell ventilatorisk og sirkulatorisk støtte, blødningskontroll og volumbehandling. Volumbehandling kan gis med Ringer Acetat med en startbolus på 20ml/kg kroppsvekt infusert over 5-10min. Dosen kan gjentas til effekt. Rask transport til sykehus med kirurgisk kapasitet bør prioriteres.

Oppkast og diaré Tidvis oppkast og diaré hos neonatale er ikke uvanlig. Begge deler kan ha spor av blod i seg. Hyppig og varig oppkast og diaré er dog et patologisk tegn.

Tiltakbør være oksygen, vurdering av volumbehandling ved hypovolemi (dehydrering eller indre blødning), forhindring av aspirasjon ved leiring på siden og innleggelse på sykehus.

Kramper Kramper hos neonatale er svært uvanlig. Årsakene kan være hypoksi, hypoglykemi, økt intrakranielt trykk, metabolske forstyrrelser, meningitt, abstinenser fra morens narkotikamisbruk, utviklingshemming eller feberkramper. Neonatale kan ha alt fra svært subtile kramper, toniske kramper, fokale eller multifokale kramper til GTK-kramper. Tiltak består i å stabilisere respirasjon og sirkulasjon og hvis mulig eliminere den underliggende årsaken til krampene, for eksempel reversering av hypoglykemi, hypoksi eller hypotermi. I enkelte tilfeller kan neonatale behandles med Stesolid. Merk at feberkramper ikke forekommer hos barn før de har blitt rundt seks måneder gamle og slutter å forekomme i femårsalderen.

Hypoglykemi Hypoglykemi kan forekomme hos neonatale, blant annet fordi de har små glykogenreserver. De er spesielt utsatt for å utvikle hypoglykemi dersom de må aktivisere energikrevende prosesser for å kompensere for andre patologiske prosesser. Eksempler på dette er kramper, hypoksi, apné, hypotermi og lignende. Tiltak består i å eliminere den underliggende årsaken, stabilisere respirasjon og sirkulasjon og eventuelt å administrere glukose intravenøst. Glukose administreres aldri i den vanlige 50% oppløsningen, men fortynnes med saltvann ned i konsentrasjoner på 5-10%.

Traumer fra fødselen Traumer under fødsel kan forekomme selv om dette er sjeldent. Skader som kan oppstå kan være kranielle skader, intrakraniell blødning, rygg-/nakkeskade, nerveskade, brudd i ekstremiteter, m.m. Tiltak består i å stabilisere respirasjon og sirkulasjon, samt rask transport til sykehus med kirurgisk fasilitet.